Rekruttering til veteranidretten

Det er veldig positivt at diskusjonen om rekruttering til veteranidretten tas opp, og da mener vi vel deltakelse på bane. I mosjonsløp, halv-og helmaraton osv. er det langt flere tilbud for veteraner, og med god, og økende interesse. Men det slo meg etter å ha sett programmet om maraton (og Birken) på NRK i går (23.08) at langt flere burde satse på mer allsidige alternativer enn lange løp. 

Jeg fikk ikke med meg diskusjonen under banketten i Florø, men har gjort meg noen tanker som oppmann for veteranene i GTI Stavanger, en klubb som nå virkelig er i siget også innen veteranfriidretten. Men har det vært enkle løsninger ville det vært bare å sette i gang, slik er det bare ikke. Etter min mening er stevnetilbudet den kritiske faktoren, og her har kretsene et stort ansvar med å være pådrivere for å få klubbene til å inkludere øvelser for veteraner. Spesielt på mindre stevner er det bare flott å få med seg deltakere som er over den første ungdommen, og det er tilrettelagt for enkel påmelding gjennom "MinIdrett". Så merarbeidet er minimalt, og som oftest vil det bare være 10-15 veteraner som deltar uansett. Her i Rogaland er det spesielt de mindre klubbene som er veldig flinke, så som Egersund IK, Bryne FIK, Hinna IL og Lye IL. Dessuten er kretsen veldig fleksible når det gjelder approbering av mindre stevner på kort varsel (hoppstevner, kaststevner osv.). Men selv i en aktiv friidrettskrets blir stevnetilbudet altfor lite, det blir uker mellom hver gang en får prøvd seg. Og som en av våre mest aktive sa i forgårs, det er lite inspirerende å trene diskos og styrke nesten hver dag når det er et stevne om våren og et om høsten.

Et annet aspekt er treningsmiljøet. Selv om mange friidrettsutøvere, inkludert veteranene, er "ensomme ulver", er det viktig å ha et litt større og bredere treningsmiljø, også for rekrutteringen. De færreste av storklubbene satser aktivt på veteranene sine, så det å finne en klubb som aktivt satser på veteranidretten vil avgjort bedre rekrutteringen. Er selv litt forundret over at det er så mange er enslige svaler i sine klubber rundtomkring. De fleste setter selvfølgelig lojalitet til sine gamle klubber høyt, men tror både de selv og veteranidretten generelt ville tjent på å ha et større miljø, og ikke minst på grunn av begrenset kapasitet på trenersiden. Ser f.eks. at det gode miljøet mine venner i Norodd i Kristiansund har oppnådd fører både til medieomtale og goodwill som mange kan misunne dem. Med et stort og aktivt miljø vil så avgjort veteranidretten få mer omtale i avisene enn de to-tre centimeterne med spalteplass som er vanlig etter et NM. Og slik omtale fører naturlig nok til økende interesse og rekruttering, det er ofte det som får tidligere utøvere til å komme seg opp av sofaen.

En annen ting som har slått meg er at de aller fleste deltakerne på Veteran-NM er folk som har vært gode eller ganske bra på kretsnivå, samt en del gode mosjonister. Med altfor få unntak glimrer "eldre" topputøvere med sitt fravær. Det er mye rar psykologi ute og går her. Selv kjenner jeg til flere tidligere topputøvere som ville gjort rent bord i sine klasser under NM. Tiltaket her burde jo være å få med seg noen få av disse til å delta og profilere veteranidretten, ikke minst som et godt sosialt tiltak, hvor resultater og hyggelig samvær går hand i hand. Muligens kan både forbundet og veteranutvalget ta initiativ her. Kanskje kan Grete Waitz eller Ingrid Kristiansen komme med gode råd?

Så et lite hjertesukk til slutt: I GTI har vi bevisst brukt Veteranserien som inspirasjonskilde for å få med folk. Riktignok lever den en relativt anonym tilværelse i Norsk Friidrett, men den trigger iallefall konkurranseinstinktet. Så derfor var det skuffende at Veteranutvalget denne gangen ikke hadde råd til å skaffe pokaler til alle divisjonsvinnerne. Spør ikke meg om hvordan en kan skaffe flere midler, men tror faktisk at slike serier kan bidra til å øke interessen for veteranidrett som lagidrett og allsidig deltakelse.

Vennlig hilsen

Tore Sund

Oppmann veteraner

GTI Stavanger